Fra forfall til forbilde
Sist oppdatert torsdag 04. mars 2010 14:26
Ny landsomfattende undersøkelse viser de enorme konsekvensene av forsømt vedlikehold i kommunene. Beregningene viser at det koster mellom 94 og 142 milliarder kroner å sette kommunenes bygninger i teknisk god stand. I tillegg er det nødvendig med 13 milliarder kroner til kirkene.
I alt er ca 10 000 bygninger, som til sammen utgjør ca 12 millioner m2, kartlagt. Kartleggingen er foretatt i samarbeid med i alt 116 kommuner og 11 fylkeskommuner. Dette dekker nær 40% av den totale bygningsmassen på 32 millioner m2, som eies av fylkeskommunene og kommunene.
Kartleggingen viser at VVS (varme, ventilasjon, sanitær) er anleggene som totalt sett fremstår som i dårligst tilstand. Over 20 % av alle bygningene har meget dårlige ventilasjonsanlegg.
På fem års sikt må det brukes 60 milliarder kroner for å oppgradere bygninger og bygningsdeler som er i meget dårlig stand, slik at de holder et minimumsnivå. Dette er beregnet av Multiconsult på grunnlag av registrerte tilstandsgrader. For å komme opp på et godt nivå kreves det ytterligere 82 milliarder innen ti år. Et sparealternativ foreslår en minimumsinnsats på 34 milliarder (til sammen 94 milliarder), men da er det fare for negative konsekvenser for både bygningene og for virksomhetene som er i dem.
Det understrekes i rapporten at det ikke har vært en del av oppgaven å vurdere i hvilken grad det er totaløkonomisk fornuftig å gjennomføre den estimerte oppgraderingen. Enkelte bygninger er i så dårlig forfatning at det kan være fornuftig å rive eller avhende. En omfattende teknisk oppgradering bør forøvrig ses i sammenheng med eventuell tilpasning til endrete funksjonelle behov.
I undersøkelsen har PricewaterhouseCoopers undersøkt årsaker til mangelfullt vedlikehold. Det er en rekke forhold de peker på. Det kan virke rasjonelt å vente på endrede behov som oppstår, f.eks. gjennom politiske reformer i pleie- og omsorgssektoren og skolesektoren. Noen kan ha utsatt vedlikeholdet i påvente av statlige (rente) kompensasjonsordninger som de håper kommer om bare presset blir stort nok. Det pekes også på manglende tradisjon for å utvikle eiendomsstrategi, manglende rutiner og systemer og mangelfull kapasitet hos nøkkelpersonell.
Nødvendig tiltak er å løfte vedlikeholdsarbeidet til mer overordnet politisk og administrativt nivå i kommunene, med systematisk planlegging og rapportering. Bruk av internhusleie fremholdes som et virkemiddel som har mange fordeler, som ledd i et samlet grep om organisering og styring av eiendomsforvaltningen. Man kan velge å binde seg til finansiering av et langsiktig vedlikehold gjennom OPS-avtaler. Tilpasning til regnskapslovens prinsipper er en omfattende sak, men det pekes på at man også innefor nåværende regnskapsregler kan ta i bruk pliktige fondsavsetninger til vedlikehold og utskiftninger.
Hovedrapporten "Vedlikehold i kommunesektoren - Fra forfall til forbilde" og to vedleggsrapporter "Vedlikehold i kommunesektoren (1/2)" kan lastes ned fra vår liste over publikasjoner.
